Vestlandseilas: Svanøy til Askvoll

Tekst og foto: Stig Gard Paulsen

10. juni.
Om morgenen ble det diskusjon om planen for turen sørover. Der er så mange muligheter. For det meste er det været som bestemmer. Da jeg seilte nordover var det østavind, så selv om den var sterk, så var det fralandsvind med smul sjø. Jeg holdt på utsiden av Karmøy og utsiden av Øygarden nord for Bergen.

Situasjonen nå er en annen. En frisk nordavind gjør det enkelt å komme raskt sørover. Men vindstyrken gjør det naturlig å legge ruten mer innaskjærs. Vi bestemmer oss for å seile til Askvoll. Her vil det være butikker og mulighet for dieselfylling. Havnen skal være godt skjermet for nordavind.

Kvalstadvågen, Sandøy.

En dristig opsjon blir lansert: Hva med en fottur til toppen av Alden? Denne ruvende øya, også kalt Den norske hesten, skal være synlig mer enn 100km til havs og har med sin 480m høyde og karakteristiske form vært benyttet som seilingsmerke siden vikingtiden. Vi bestemmer oss for å se dette an etter Askvoll.

Turen til Askvoll blir frisk. Ut Stavfjorden bar det i 10m/s vind på tvers. Jeg seiler med min lille rullefokk og 1 rev i storseilet. Idet vi dreier inn Granesundet øker vinden til 12m/s. Det blir platt lens, så fokken bare blafrer fram og tilbake. I denne vindstyrken er jeg ikke komfortabel med å arbeide med en spristake på fordekket, så det riktige blir å rulle fokken inn. I kulingen går det uansett fort nok for bare storseil med 1 rev.

Så runder vi Røyseneset og puster ut i Askvika, her er det skjermet for nordavinden og relativt rolig. Sprintetappen var på bare 12 nautiske mil og gikk unna på et par timer. I Askvoll er der flere gjesteplasser i havnen, men mange er opptatt allerede, til dels av båter fra Nederland, Frankrike og naturligvis norske båter. Men der er fortsatt plass til oss.

I Askvoll ligger en berømt delikatessebutikk som Sissel og Terje sikler etter å besøke. Skuffelsen er betydelig når det viser seg at denne er stengt pga. vannmangel! Bakgrunnen er et uhell med hovedvannledningen, vi blir fortalt at det skal ta nesten et døgn å få den reparert.

Skuffet Terje som møter en stengt dør til delikatessene.

Vi dropper planen om tur til Alden, i den sterke vinden er en slik ekskursjon ikke så fristende lenger. Nå skinner solen. Resten av dagen går med til innkjøp av mat, rydding og lufting av båt og hyggelig prat i cockpit’en.